Å ta på seg løpeskoene med forventning. Å gå ut døra. Å kjenne duskregnet på nesen. Å sette på musikken. Å kjenne frihetsfølelsen nærme seg. Å løpe med åpen munn. Å kjenne pusten og beina jobbe sammen. Å endelig bare være meg. Umulig å ikke tenke på han fineste der hjemme med pappan sin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar